Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

pålegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han fekk pålegg i løna
  2. ost, kjøt eller liknande som ein legg på brødskive
    Døme
    • setje fram brød og pålegg
  3. Døme
    • etter pålegg frå departementet;
    • få pålegg om noko;
    • gje pålegg om fjerning av avfall

påleggje, pålegge

påleggja, pålegga

verb

Tyding og bruk

  1. døme til
    Døme
    • påleggje straff
  2. gje påbod om
    Døme
    • påleggje ekstraskatt
    • brukt som adjektiv:
      • ha for lite pengar til å løyse pålagde oppgåver

panini

substantiv hankjønn

Uttale

pani´ni

Opphav

av italiensk panino ‘lite brød’

Tyding og bruk

avlangt rundstykke med pålegg, ofte servert grilla
Døme
  • to paniniar med kylling og ost

sandwich

substantiv hankjønn

Uttale

sænˊnvitsj

Opphav

frå engelsk, etter ein jarl av Sandwich

Tyding og bruk

smørbrød av to eller fleire skiver med pålegg mellom

rull

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som rulle (1

Tyding og bruk

  1. sylinderforma ting som kan rulle over ei flate eller rotere om sin eigen akse;
    trommel
  2. noko som er rulla i hop til ein sylinder
  3. (pålegg av) samanrulla, sydd, kokt og pressa kjøtt av slagside eller sideflesk
  4. (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt;

påbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • påbod om redningsvest for alle;
  • følgje påboda

påby, påbyde

påbyda

verb

Tyding og bruk

gje påbod, pålegg eller ordre om;
jamfør påboden
Døme
  • påby å bruke verneutstyr

dagbot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bot som ein må betale for kvar dag som går over ein frist før eit pålegg er følgt eller ein kontrakt er oppfylt
Døme
  • dei som ikkje har gjort jobben, får dagbøter

resept

substantiv hankjønn

Opphav

av latin receptum ‘noko ein har teke på seg’, av recipere ‘ta imot’

Tyding og bruk

  1. skriftleg pålegg frå ein lege om å levere ut medisin til ein person;
    oppskrift for tillaging og bruk av medisin
    Døme
    • skrive ut resept på penicillin
  2. i overført tyding: rettleiing for korleis ein kan oppnå noko bestemt
    Døme
    • dei følgjer resepten til trenaren

lojal

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som legal

Tyding og bruk

  1. trufast mot ein person, ei gruppe, ein institusjon eller ei sak;
    motsett illojal
    Døme
    • ei lojal veninne;
    • dei var lojale mot arbeidsplassen;
    • lojale veljarar
    • brukt som adverb
      • rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
  2. Døme
    • lojale undersåttar