Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 185 oppslagsord

utstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør utstyre

Tyding og bruk

  1. ting som høyrer til;
    Døme
    • fotoutstyr;
    • kjøkenutstyr;
    • kontorutstyr;
    • sportsutstyr;
    • verneutstyr;
    • troppen har godt utstyr;
    • ha med seg personleg utstyrsamnamn på sengetøy, handkle, dukar og liknande; jamfør utstyrsforretning
  2. utbunad, utsjånad (særleg på trykt verk)
    Døme
    • boka har fått praktfullt utstyrdvs trykk, papir, innbinding og liknande

utstyre

utstyra

verb

Opphav

etter lågtysk ‘sende ut’

Tyding og bruk

sørgje for utstyr til, skaffe det som trengst til, utruste, forsyne
Døme
  • utstyre huset med innbu;
  • utstyre seg med moderne klede;
  • vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
  • skulen, sjukehuset er godt utstyrt;
  • han, ho er godt utstyrt (frå naturen)har gode fysiske el. åndelege eigenskapar

reiskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med reie (3; jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’

Tyding og bruk

  1. verktøy eller utstyr til eit spesielt arbeid
    Døme
    • ha reiskap til å slå inn spikrane;
    • bruke ein spiss reiskap
  2. middel som blir brukt for å oppnå noko
    Døme
    • løn kan vere ein reiskap til å få rett person
  3. person som lèt seg bruke av nokon
    Døme
    • vere ein lydig reiskap for nokon

rigge opp

Tyding og bruk

setje opp;
Sjå: rigge
Døme
  • rigge opp utstyr

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar

riksbanner

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fane med rikt utstyr, brukt som teikn på kongeleg rang

brukbar

adjektiv

Opphav

jamfør -bar

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • fullt brukbart utstyr
  2. Døme
    • ein brukbar innsats
    • brukt som adverb:
      • fungere brukbart

oppstalla

adjektiv

Tyding og bruk

som står i rom eller bygning for dyr eller utstyr;
jamfør stall
Døme
  • hestane er oppstalla på ein gard;
  • bussane står oppstalla i eit garasjebygg

oppakning, opp-pakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

utstyr ein ber med seg;
Døme
  • ein soldat med full oppakning

røykdukkar, røykdykkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brannkonstabel med utstyr som vernar mot farleg røyk