Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 82 oppslagsord

handlar

substantiv hankjønn

Opphav

av handle

Tyding og bruk

person som driv handel;

kjøpmann

- bokhandlar
- landhandlar
- skraphandlar

Artikkelside

handle

handla

verb

Opphav

av tysk handeln, jamfør norrønt handla ‘handsame, ta på’; av hand

Tyding og bruk

kjøpe, gjere innkjøp;
gå til innkjøp av
Døme
- vere ute og handle;
- handle til helga;
- handle hos kjøpmannen på hjørnet;
- handle sko
drive handel (1)
Døme
- handle med olje og gass;
- handle på utlandet;
- handle en gros;
- handle i stort;
- handle med svenskane
vere i verksemd, gjere noko;
gripe aktivt inn;
bere seg åt
Døme
- ikkje berre tale, men handle;
- handle fort;
- handle tankelaust

Faste uttrykk

handle om
ha til innhald eller emne;
dreie seg om
filmen handlar om ei reise;
det handlar om å spreie kunnskap

Artikkelside

handel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

verksemd som går ut på å kjøpe varer for atter å selje dei med tanke på økonomisk vinst;
vareomsetjing
Døme
- drive handel;
- handelen i landet låg nede
- - grensehandel
  - utanrikshandel
avtale eller semje om kjøp eller sal;
forretning (3)
Døme
- gjere ein god handel;
- avslutte handelen
brukt som etterledd i samansetningar: butikk, forretning (4)
- - bokhandel
  - daglegvarehandel
  - landhandel

Faste uttrykk

handel og vandel
dagleg virke
i handelen
på marknaden
bøkene kjem i handelen i november
vere på handel
- vere ute og handle
  ho hadde vore på handel i byen
- (stadig) skifte eigar;
  vere til sals
  garden var på handel ei tid

Artikkelside

gruppedynamikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

psykologiske krefter som verkar innanfor ei gruppe, og som påverkar korleis medlemene av gruppa handlar;

jamfør dynamikk (3)

Døme

jobbe med gruppedynamikken i klassa

Artikkelside

grosserar

substantiv hankjønn

Opphav

frå eldre fransk (marchand) grossier ‘stor(kjøpmann)'

Tyding og bruk

om eldre forhold: kjøpmann som handlar i store parti varer;

jamfør grossist

Artikkelside

provokatør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som (medvite) handlar eller uttaler seg på ein slik måte at det provoserer andre
Døme
- kunstnaren er ein kjend provokatør
person som oppmodar til ulovlege handlingar;
urostiftar
Døme
- politiet har arrestert ein provokatør
person som er leigd for å skaffe fram påskot for å setje i verk straffetiltak eller liknande
Døme
- Gestapo nytta provokatørar