Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

fornuft

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk vornemen ‘oppfatte’

Tyding og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Døme
    • bruke fornuft;
    • kome til fornuft;
    • eig du ikkje fornuft?
    • appellere til fornuft;
    • vanleg fornuft;
    • det er inga fornuft i dette;
    • fornufta vil sigre;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenking;
    Døme
    • den reine fornuft;
    • redsla vann over fornufta;
    • late seg styre av kjensler framfor fornuft
  3. det som er rett, vitug eller gagnleg
    Døme
    • ei handling bortanfor all fornuft;
    • tale ein til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande
    • be regjeringa ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

ratio

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

tanke, fornuft, føremål
Artikkelside

resonnere

resonnera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

tenkje over
Døme
  • resonnere seg fram til noko
  • brukt som adjektiv:
    • skrive i ein resonnerande stil
Artikkelside

resong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør resonnere

Tyding og bruk

sunt vit;
fornuft, meining
Døme
  • det fanst ikkje resong i framlegget
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

snakke nokon til rette/rettes

Tyding og bruk

snakke nokon til fornuft;
Sjå: rett, snakke
Artikkelside

logos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk logos ‘tale, ord, fornuft’

Tyding og bruk

rasjonell tenkjemåte eller framstilling;
til skilnad frå etos og patos
Døme
  • eit essay prega av uttenkt og reflektert logos
Artikkelside

rasjonell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. bygd på fornuft og forstand;
    motsett irrasjonell
    Døme
    • rasjonell tenking
  2. føremålstenleg, vel gjennomtenkt;
    arbeidssparande, praktisk, effektiv
    Døme
    • sikre ei rasjonell utnytting av ressursane
Artikkelside

rasjonalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at fornuft og tenking er den grunnleggjande kjelda til kunnskap og erkjenning;
    til skilnad frå empirisme
  2. teologisk retning, særleg på 1700-talet, som prøvde å forklare religion rasjonelt
Artikkelside

rasjonal

adjektiv

Opphav

frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prøve ut meir rasjonale dyrkingsmetodar
  2. i matematikk: som kan uttrykkjast i heile tal eller brøkar;
    Døme
    • rasjonale tal
Artikkelside
Side 1 av 4