Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 3107 oppslagsord

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside

raudblyant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blyant med raud stift som ofte blir brukt ved retting av skuleoppgåver, manuskript og liknande

Faste uttrykk

  • bruke raudblyanten
    rette på feil andre gjer;
    korrigere
Artikkelside

reaksjonsmotor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motor som gjev framdrift ved at eksosgassane blir pressa bakover;
Artikkelside

ratevis

adjektiv

Tyding og bruk

som blir betalt i ratar (1
Døme
  • ratevise betalingar
  • brukt som adverb:
    • betale ratevis
Artikkelside

raudt kort

Tyding og bruk

Sjå: raud
  1. i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
  2. motseiing, innvending
    Døme
    • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
Artikkelside

redaksjonell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller blir laga i ein redaksjon (1)
    Døme
    • ein redaksjonell kommentar;
    • redaksjonelt innhald;
    • det redaksjonelle synet til avisa
  2. som gjeld redigering
    Døme
    • gjere redaksjonelle endringar i ein tekst
Artikkelside

red 1

substantiv hankjønn

rei 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘stad der eit skip blir reidd’

Tyding og bruk

ankerplass for skip utanfor ei hamn;
open hamn
Døme
  • det låg mange skip på reden
Artikkelside

reagens

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin, jamfør reagere

Tyding og bruk

i kjemi: stoff som blir brukt til å påvise eit anna stoff med å få det til å reagere på ein viss måte
Artikkelside

reaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av reagere

Tyding og bruk

  1. utslag, handling eller endring som ein påverknad eller førespurnad kallar fram
    Døme
    • positive reaksjonar;
    • det har kome reaksjonar mot framlegget;
    • forbodet har møtt skarp reaksjon hos fiskarane;
    • da det heile var over, melde reaksjonen seg
  2. politisk retning som går ut på å hindre reformer og få att gamle tilstandar;
  3. retning eller rørsle som opponerer mot ei rådande retning
    Døme
    • nyromantikken var ein reaksjon mot realismen
  4. i medisin: endring framkalt av ytre påverknad
    Døme
    • få ein allergisk reaksjon
  5. i fysikk: tilbakeverkande kraft;
  6. kjemisk prosess, til dømes at stoff blir spalta eller lagar nye samband
  7. i biologi: rørsle eller liknande som svar på sanseinntrykk
    Døme
    • refleks er ein automatisk reaksjon
Artikkelside
Side 1 av 311