Avansert søk

317 treff

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

retensjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

av retensjon

Betydning og bruk

replikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør replisere

Betydning og bruk

  1. ytring, svar, innlegg i en debatt
    Eksempel
    • være kjapp i replikken;
    • komme med treffende replikker
  2. en av flere ytringer som en skuespiller har i et teaterstykke, i en film eller lignende
  3. kopi av kunstverk laget av kunstneren selv;
    jamfør replika
  4. i jus: saksøkerens andre innlegg i en rettssak;
    jamfør duplikk

retorsjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av retorquere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

brukstyveri, brukstjuveri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: tyveri av en gjenstand i den hensikt å bruke den;

brukelig pant

Betydning og bruk

i jus: pantsatt eiendom som panthaveren har tatt i bruk til å dekke misligholdte gjeldskrav;

brukelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan brukes;
    Eksempel
    • sykkel er et brukelig alternativ til bil
  2. vanlig, alminnelig
    Eksempel
    • det er brukelig å takke for seg;
    • det er lite brukelig i vår familie

Faste uttrykk

  • brukelig pant
    i jus: pantsatt eiendom som panthaveren har tatt i bruk til å dekke misligholdte gjeldskrav

oppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av oppreise

Betydning og bruk

  1. gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse;
    det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
    Eksempel
    • oppreisning;
    • krav på erstatning eller oppreising for skade
  2. i jus: det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten

opportunitetsprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: påtalemyndighetens adgang til å frafalle tiltale når menneskelige eller andre hensyn taler for det

prorataansvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: økonomisk ansvar der to eller flere gjeldshavere hefter for hver sin del av et gjeldskrav;

prosessfullmektig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: person, særlig advokat, som fører en sak for retten

Nynorskordboka 178 oppslagsord

retensjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

av retensjon

Tyding og bruk

retorsjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av retorquere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

replikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør replisere

Tyding og bruk

  1. ytring, svar, stutt innlegg i eit ordskifte
    Døme
    • vere kjapp i replikken;
    • kome med ein drepande replikk
  2. ein av fleire ytringar som ein skodespelar har i eit teaterstykke, i ein film eller liknande
    Døme
    • morosame scener og replikkar
  3. kopi av kunstverk laga av kunstnaren sjølv;
    jamfør replika
  4. i jus: andre innlegget til saksøkjaren i ei rettssak;
    jamfør duplikk

brukstjuveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: tjuveri av ein gjenstand for å bruke han;

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten

prosedere

prosedera

verb

Opphav

frå latin ‘skride fram’

Tyding og bruk

i jus: føre ei sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    argumentere mot;
    påstå
    • ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det

proklama

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med proklamere

Tyding og bruk

i jus: kunngjering til kreditorar eller arvingar om at dei må melde krava sine innan ein viss frist;
jamfør preklusiv

prosedabel

adjektiv

Tyding og bruk

i jus, om sak: som kan førast
Døme
  • saka er prosedabel

prosedyre

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. i jus: utgreiing og grunngjeving frå partane i ei rettssak;
    Døme
    • i prosedyren til aktor
  2. måte å gå fram på;
    Døme
    • styret vedtok ein fast prosedyre
  3. formalistisk ordstrid;
    Døme
    • ordskiftet enda i prosedyre