Bokmålsordboka
retensjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en retensjon | retensjonen | retensjoner | retensjonene |
Opphav
fra latin, av retinere ‘holde tilbake’Betydning og bruk
det å holde på noe
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en retensjon | retensjonen | retensjoner | retensjonene |