Avansert søk

238 treff

Bokmålsordboka 238 oppslagsord

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk werdie; samme opprinnelse som verd (3

Betydning og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mye i handel, omsetning eller bytte;
    Eksempel
    • fast eiendom stiger i verdi;
    • varer til en verdi av flere tusen kroner;
    • verdier for flere millioner gikk tapt
  2. noe som vurderes høyt på grunn av spesielle egenskaper
    Eksempel
    • de evige verdiene i livet;
    • åndelige verdier;
    • ha liten verdi som bevis;
    • ha litterær verdi;
    • en omvurdering av alle verdier
  3. størrelse uttrykt i et visst tall eller lignende
    Eksempel
    • en størrelse som kan ha positive og negative verdier

surhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør -het

Betydning og bruk

  1. pH-verdi under 7;
    jamfør sur (2)
    Eksempel
    • surhet i jorda
  2. det å være sur (6) eller gretten
    Eksempel
    • bli møtt med sinne og surhet

trump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig sammenheng med trampe (2

Betydning og bruk

  1. egen og tverr person;
    Eksempel
    • han var en skikkelig trump
  2. farge i kortspill som tildeles en større verdi enn de andre fargene;
    Eksempel
    • spille en trump
  3. avgjørende argument eller lignende som gjør at en vinner;
    Eksempel
    • ha en trump i bakhånd;
    • opposisjonen satt med trumpen

særinteresse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særskilt interesse (4) eller verdi for en person eller gruppe
    Eksempel
    • de enkelte gruppers særinteresser måtte vike
  2. aktivitet eller hobby som er av særskilt betydning for en gitt gruppe;
    Eksempel
    • ved siden av jobben har hun mange særinteresser

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Eksempel
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Eksempel
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Eksempel
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Eksempel
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute

varig

adjektiv

Opphav

av vare (4

Betydning og bruk

som holder seg;
som varer ved
Eksempel
  • en varig ordning;
  • være av varig verdi;
  • varig men av noe;
  • en varig farge

ideell

adjektiv

Opphav

av tysk ideal

Betydning og bruk

  1. som bare eksisterer i tankene;
  2. Eksempel
    • ideelle arbeidsforhold
  3. som er preget av høye idealer;
    som er etisk høyverdig
    Eksempel
    • ideelt arbeid;
    • en ideell organisasjon

Faste uttrykk

  • ideell part
    i jus: tenkt part med hensyn til verdi

ens 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av en (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være av ens kvalitet og verdi;
    • ha ens oppfatning;
    • være ens kledd
  2. Eksempel
    • bli ens om noe
  3. Eksempel
    • ens ærend

Faste uttrykk

  • komme over ens
    bli enige

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til forskjell fra søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
  4. kald og ruskete;
    Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskelig
    Eksempel
    • gjøre livet surt for noen
    • brukt som adverb:
      • surt tjente penger
  6. misfornøyd, mutt, gretten
    Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner
    • brukt som adverb:
      • se surt på noen

substans

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer;
    indre vesen, kjerne
  2. stoff, materie
    Eksempel
    • en kjemisk substans;
    • en gjenstand av en ubestemmelig substans
  3. verdi (2), innhold (3) eller lignende
    Eksempel
    • foredraget manglet substans;
    • historien mangler substans