Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
vagge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaga
‘rugge’
;
beslektet
med
veie
Betydning og bruk
bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
Eksempel
stå og
vagge
;
vagge
med hoftene
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
ha en
vaggende
gange
gå vaggende
;
rugge
(3)
,
vralte
Eksempel
flodhesten
vagget
mot oss
Artikkelside
vogge
1
I
,
vugge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vagga
, av
vagge
Betydning og bruk
spedbarnsseng med meier som kan rugges (
eller
huskes)
Eksempel
ligge i vogga
;
det ble ikke sunget for hennes vugge at hun skulle bli statsminister
–
en ville ikke ventet det, bakgrunnen hennes tatt i betraktning
;
vogga hennes stod i Grimstad
–
hun ble født i Grimstad
;
Morgedal er skisportens
vogge
Faste uttrykk
fra vogga til graven
hele livet
Artikkelside