Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

utelatelse

substantiv hankjønn

utelating

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å utelate
  2. noe som er utelatt
    Eksempel
    • en bevisst utelatelse av viktig informasjon

ellipse

substantiv hankjønn

Uttale

elipˋse

Opphav

gjennom latin; fra gresk ‘utelatelse, mangel’

Betydning og bruk

  1. oval, sluttet (matematisk) kurve (1, 1)
  2. i språkvitenskap: utelatelse av et ord eller et ledd som ikke er nødvendig for forståelsen av et uttrykk;
    forkortet uttrykk