Bokmålsordboka
utelatelse
substantiv hankjønn
utelating
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utelatelse | utelatelsen | utelatelser | utelatelsene |
| en utelating | utelatingen | utelatinger | utelatingene | |
| hunkjønn | ei/en utelating | utelatinga | ||
Betydning og bruk
- det å utelate
- noe som er utelatt
Eksempel
- en bevisst utelatelse av viktig informasjon