Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

person som undertrykker eller tyranniserer;

verb

trolig etter lavtysk

(med makt) hindre noen i å utfolde seg fritt;
holde nede;
underkue, tyrannisere
Eksempel
- diktatoren undertrykte folket;
- regimet undertrykker kvinnene
- brukt som adjektiv:
  et undertrykt folk
holde tilbake;
hemme, stanse
Eksempel
- undertrykke en latter;
- undertrykke sine følelser

substantiv hankjønn

person som kuer eller undertrykker noen

substantiv hankjønn

det at noe er lovlig;

det at noe er rettferdig eller moralsk forsvarlig