Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ugreie 2

verb

Betydning og bruk

rote til, skjemme

Eksempel

ugreie i blomsterbedet

ugreie 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úgreiði m

Betydning og bruk

vanskelig situasjon;
problem, kluss (2);
uorden, uklarhet
Eksempel
- ugreie med betalingen;
- skape ugreie i trafikken
uenighet, konflikt
Eksempel
- det har vært en del ugreie mellom folk på jobben

ugrei

adjektiv

Betydning og bruk

som er vanskelig å få oversikt over;
innfløkt, innviklet;
rotete, uklar
Eksempel
- det var dårlig vær og ugreit terreng;
- en ugrei framstilling
- brukt som adverb:
  snakke ugreit
ikke bra;
problematisk, betenkelig
Eksempel
- en ugrei situasjon;
- ugrei oppførsel;
- ugreie opplevelser
- brukt som adverb:
  oppføre seg ugreit
om person eller dyr: vrang (5), vanskelig (2)
Eksempel
- ugreie og masete unger
- brukt som adverb:
  han slo seg ugrei

urede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rot, forvirring, ugreie

Eksempel

være i urede

tvinn

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

det å være tvinnet;
måte som garn eller tråd er tvinnet på
floke eller ugreie i tråder
Eksempel
- det er en tvinn på snøret

ball 3

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

rot (, ugreie (, vas (1)

Eksempel

ledningene var gått helt i ball;
det ble bare ball med forsøket

komplisere

verb

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin complicare ‘vikle sammen’

Betydning og bruk

gjøre innviklet;

lage ugreie;

vanskeliggjøre

Eksempel

de nye kravene kompliserer forhandlingene