Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tun

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tún; samme opprinnelse som engelsk town ‘by’

Betydning og bruk

  1. åpen, flat plass mellom husene på en gård;
    Eksempel
    • kua gikk ute på tunet
  2. åpen plass mellom flere bygårder
    Eksempel
    • gatetun
  3. gruppe av gamle hus gjenoppbygd for framvising på museum
    Eksempel
    • bygdetun

tune

verb

Uttale

tjune

Opphav

engelsk ‘stemme, bringe i harmoni’

Betydning og bruk

innstille med tuner

underdanig

adjektiv

Opphav

etter lavtysk siste ledd beslektet med tysk tun ‘gjøre’

Betydning og bruk

(overdrevent) ydmyk og ærbødig

bygdetun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samling av eldre hus som er karakteristiske for en bygd;
jamfør tun (3)

gårdstun, gardstun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • et verneverdig gårdstun;
  • parkere på gårdstunet

inntun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

på en gård: tun (1) som stuebygninger, stabbur og lignende er gruppert rundt

hyttetun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tun med hytte og uthusbygninger
  2. mindre hyttegrend bygd rundt et tun
    Eksempel
    • et hyttetun med fire hytter

gårdsplass, gardsplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åpen plass ved eller mellom hus;

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

tunkall

substantiv hankjønn

Opphav

av tun og kall (1

Betydning og bruk

overnaturlig vesen som bor på gården;