Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

substantiv hankjønn

gresk av topos ‘sted’ og -grafi

(detaljert beskrivelse av) terrengforhold, bebyggelse, kommunikasjoner og lignende i et geografisk område

substantiv hankjønn

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
Eksempel
- ren og uberørt natur;
- Norges natur;
- komme seg ut i naturen;
- ta vare på naturen
den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
i motsetning til den åndelige eller indre verden
Eksempel
- naturens lover
noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
motsatt kultur
Eksempel
- tilbake til naturen;
- kamp mellom natur og kultur
medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
vesen, egenart, drift (3);
jamfør menneskenatur
Eksempel
- menneskets natur
karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
Eksempel
- være engstelig av natur

ligge i sakens natur
være gitt av naturlige forhold
det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
tre av på naturens vegne
trekke seg tilbake for å gå på do