verb
substantiv intetkjønn
Opphav
fra latin ‘ord’Betydning og bruk
ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
- ‘skrive’ er et verb;
- verbets tider;
- transitive og intransitive verb
Faste uttrykk
- durativt verbverb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
- ‘å holde’ er et durativt verb
- løst sammensatt verbverb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
- refleksivt verbverb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
- resiprokt verbverb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
- verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
- sterke verbi germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
til forskjell fra svake verb- 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
- svake verbverb som får bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterke verb- 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
- uselvstendig verbverb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
- 'hete' er et uselvstendig verb