Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

terrassere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

gi form som terrasse (1)
Eksempel
  • terrassere terrenget
  • brukt som adjektiv:
    • en terrassert plass

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
  2. uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
    jamfør terrassehus
    Eksempel
    • sitte på terrassen;
    • nyte utsikten fra terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse