Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

talespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språkets muntlige uttrykksform, talemål;
motsatt skriftspråk

tale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å si noe;
    snakk, prat
    Eksempel
    • uttrykke seg i skrift og tale
  2. noe en sier;
    måte å uttrykke seg på
    Eksempel
    • dette var klar tale
  3. Eksempel
    • en film med norsk tale
  4. det en sier til et publikum om et emne i en bestemt hensikt;
    Eksempel
    • hun holdt tale i bryllupet
  5. Eksempel
    • tallenes tale

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • de prøvde å få ministeren i tale
  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • ikke tale om
    det kommer ikke til å skje;
    det er utelukket
    • jeg går ikke på festen. Ikke tale om!
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
  • talens bruk
    taleevnen
    • han mistet talens bruk
  • være på tale
    være gjenstand for drøfting;
    bli nevnt som en mulighet;
    være aktuell
    • det var på tale å legge ned bedriften
  • være tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om et trafikkuhell

fonetisk

adjektiv

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som gjelder fonetikk;
Eksempel
  • fonetisk gjengivelse av tale;
  • fonetisk alfabet

Faste uttrykk

  • fonetisk skrift
    skrift som gjengir talespråk så nøyaktig som mulig;
    lydskrift

vulgærlatin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av vulgær

Betydning og bruk

folkelig latinsk talespråk som de romanske språkene har utviklet seg fra

fonetisk skrift

Betydning og bruk

skrift som gjengir talespråk så nøyaktig som mulig;
Sjå: fonetisk

talemål

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

bokspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. skriftspråkpreget talespråk
    Eksempel
    • tale et stivt og unaturlig bokspråk

folkemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2; trolig først brukt av Wergeland i 1832

Betydning og bruk

  1. dialektalt talespråk innenfor et område;
    til forskjell fra normalmål
  2. talemål som ikke er normert av skriftspråket;
    til forskjell fra riksmål (1)