Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

styremakt, styresmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

regjerende, administrerende myndighet, øvrighet

tjenestemakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

styresmakt, autoritet

samfunnsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt (og makthavere) i et samfunn;

jamfør styresmakt og statsmakt

Eksempel

tilpasse seg samfunnsmakten;
erobring av samfunnsmakten

lovgivningsmakt, lovgiingsmakt, lovgivingsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

styresmakt som vedtar lover
makt, myndighet til å vedta lover

sentralmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sentral styresmakt;
sentralisert makt
Eksempel
- sentralmakten i Oslo;
- kjempe mot sentralmakten i partiet
i bestemt form flertall: fellesbetegnelse for Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket i tiden før og under første verdenskrig

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

myndig (2) oppførsel;
autoritet, makt (1), fullmakt (1)
Eksempel
- opptre med myndighet;
- ha myndighet til å gjøre noe;
- hvem har den avgjørende myndighet?
- bevilgende og lovgivende myndighet;
- det har du ingen myndighet til
i flertall: styresmakt;
offentlig instans;
øvrighet
Eksempel
- her må myndighetene ta ansvar!
- de kommunale myndigheter

revolt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør revoltere

Betydning og bruk

væpnet oppstand eller motstand mot styresmakt;