Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

støte til med foten;
spenne
Eksempel
- sparke noen på leggen;
- hun sparket etter angriperen;
- sparke til en ball;
- de sparker fotball i friminuttene;
- hesten sparket bakut
bruke spark (1
gi avskjed på kort varsel;
gi sparken
Eksempel
- sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

gå den veien høna sparker
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
sparke bein under
prøve å ødelegge en sjanse
sparke fra
skyve (kraftig) fra med foten
sparke fra seg
gjøre motstand
sparke fra seg og bryte seg løs
sparke imot
sette seg til motverge

rugby

substantiv hankjønn

Uttale

røgˊbi

Opphav

fra engelsk, etter navnet på kostskolen Rugby

Betydning og bruk

engelsk ballspill med oval ball som bæres, sparkes og kastes;

jamfør amerikansk fotball

sparkel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Spachtel; beslektet med spatel

Betydning og bruk

tynn plate med håndtak til å sparkle med
masse som benyttes til å jevne og glatte ut underlag før det males;
sparkelmasse

sparkelmasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

masse som benyttes til å jevne og glatte ut underlag før det males;

sparkle

verb

Opphav

Betydning og bruk

jevne flate med sparkelmasse (før den males)