Bokmålsordboka
spatel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spatel | spatelen | spatler | spatlene |
Opphav
gjennom tysk, fra latin diminutiv av spatha ‘sverd’; fra greskBetydning og bruk
mindre kniv- eller spadeformet redskap, særlig brukt til kjemisk eller farmasøytisk arbeid