Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra tysk

langt og spisst nese- eller munnparti på visse dyr
Eksempel
- elefanten har en lang og kraftig snabel
lang, spiss framstikkende del av noe
Eksempel
- gammeldagse skøyter med snabler

substantiv hankjønn

fra gresk

stort pattedyr med to store støttenner og snabel i familien Elephantidae

elefanten i rommet
det alle vet, men som ingen snakker om;
et problem eller en risiko ingen vil diskutere
gjøre en mygg/mus til en elefant
gjøre mye vesen av en bagatell
hvit elefant
noe dyrt og unyttig
rosa elefant
hallusinasjon forårsaket av rus
som en elefant i en glassbutikk/et glassmagasin/et glasshus
klønete;
brautende og hensynsløs

substantiv hunkjønn eller hankjønn

fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som snabel

kjeft, munn

substantiv hankjønn

jamfør lavtysk snabbe ‘snabel, skospiss’

liten (avskåret) bete eller ende;