Artikkelside

Bokmålsordboka

snavl

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en snavl	snavlen	snavler	snavlene
hunkjønn	ei/en snavl	snavla	snavler	snavlene

Opphav

fra lavtysk, nederlandsk; samme opprinnelse som snabel

Betydning og bruk

snute (, munn, skravl (

Eksempel

snavla hans gikk i ett kjør;
hold snavla!