Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skjemte

verb

Opphav

norrønt skemta ‘korte tiden’, av skammr ‘kort’

Betydning og bruk

drive med skjemt (;

spøke, fjase

Eksempel

du bare skjemter

brukt som adjektiv:
- skjemtende småprat

skjemme

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Betydning og bruk

ødelegge, forderve
Eksempel
- skjemme en kniv;
- maten ble skjemt;
- disse hyttene skjemmer landskapet
bringe skam over, vanære
Eksempel
- navnet skjemmer ingen

Faste uttrykk

skjemme bort
forkjæle eller degge for mye med noen slik at de får dårlige vaner
de skjemte bort datteren;
han skjemmer bort katten sin
skjemme seg
skamme seg
skjemme seg ut
bringe skam over seg selv;
gjøre noe veldig dumt, dumme seg ut

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

opptre som spøkelse;
gå igjen;
skrømte
Eksempel
- det spøker der i huset;
- den døde spøker der om nettene
være til stede;
dukke opp
Eksempel
- noe spøker i tankene
drive med spøk;
skjemte, fjase
Eksempel
- de spøkte og lo

Faste uttrykk

ikke til å spøke med
ikke god å komme ut for
spøke for
være fare for;
se stygt ut
det begynner å spøke for kornhøsten i år

skjemt 1

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

munter, spøkefull tale;

Eksempel

tåle skjemt;
alvor og skjemt

gjøne

verb

Opphav

norrønt ginna ‘narre, lure’

Betydning og bruk

ape (, fjase (1), skjemte, narre