Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

skipper

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘eier og fører av et skip’

Betydning og bruk

fører av mindre fartøy
Eksempel
  • kystskipper, fiskeskipper

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av skipper ‘skipper’

Betydning og bruk

lagkaptein i curling

den flygende hollender

Betydning og bruk

skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse;

gamlebåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: båten en eide eller brukte før
Eksempel
  • han var skipper på gamlebåten

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget

hollender

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig bare om person fra det nordvestlige Nederland

Betydning og bruk

  1. nederlandsk fartøy
  2. apparat for tilberedning av papirmasse

Faste uttrykk

  • den flygende hollender
    skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse

ishavsskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skipper på ishavsskute

jakteskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skipper på en jakt (1

astronaut

substantiv hankjønn

Uttale

astronauˊt

Opphav

fra engelsk; nydanning av gresk astro- og nautes ‘skipper’

Betydning og bruk

(amerikansk) romfarer;
mannskap på et romskip;
jamfør kosmonaut

nautilus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , av nautes ‘skipper’

Betydning og bruk

hver av flere tropiske blekksprutarter av slekta Nautilus