Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

selvstendig, sjølstendig

adjektiv

Opphav

etter tysk selbständig, opprinnelig ‘som står, består for seg selv’

Betydning og bruk

  1. som tenker og handler uten å rette seg etter andre;
    som selv bestemmer;
    fri, uavhengig, ubundet
    Eksempel
    • en selvstendig stat;
    • jeg er blitt en mer selvstendig person
    • brukt som adverb:
      • tenke selvstendig
  2. Eksempel
    • han stod fram som en selvstendig forfatter;
    • de har knapt tenkt en selvstendig tanke
  3. som driver på egen hånd eller for egen regning
    Eksempel
    • hun er selvstendig næringsdrivende

tenkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tenke;
    Eksempel
    • ha anlegg for abstrakt tenkning;
    • universitetet oppmuntrer fri og selvstendig tenkning
  2. Eksempel
    • den politiske tenkning i antikken;
    • ideen er typisk for teologisk tenkning anno 1450

gå sine egne veier

Betydning og bruk

være selvstendig, egensindig;
Se: vei

på egen hånd

Betydning og bruk

uten hjelp fra andre;
for seg selv;
selvstendig;
Se: hånd
Eksempel
  • greie seg på egen hånd

sosialliberalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

form for liberalisme (2) som understreker at individet er både selvstendig og sosialt avhengig;
økonomisk og politisk idé som holder fast ved privat eiendomsrett til produksjonsmidlene, men aksepterer statsinngrep for å sikre økonomisk stabilitet og sosial trygghet

selvtenkende, sjøltenkende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som tenker selvstendig
    Eksempel
    • frie og selvtenkende individer
  2. om teknisk utstyr: med automatiske funksjoner;
    Eksempel
    • en komfyr med selvtenkende plater

selvstendighetstrang, sjølstendighetstrang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trang til å være eller bli selvstendig (1)
Eksempel
  • selvstendighetstrangen hos folkene i Afrika ble sterkere og sterkere

selvstendighetsfølelse, sjølstendighetsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lengsel etter eller følelse av å være selvstendig (1)

selvstendighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølstendighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være selvstendig;
Eksempel
  • arbeidet var preget av selvstendighet;
  • de har kjempet for nasjonal selvstendighet

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • stikke ut, anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat, offentlig vei;
    • hullet vei;
    • asfaltert vei
    • kjørebane
      • gå ute i veien;
      • gå ut i veien
    • i sammensetninger om kanaler i kroppen:
      • fordøyelsesveiene, luftveiene
  2. ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
    Eksempel
    • ha bare tida og veiense tid;
    • hun er tre måneder på veigravid i tredje måned;
    • være på vei inn i, ut av politikken;
    • være langt på vei enige;
    • hva er i veien?hva står på?
    • legge hindringer i veienlage hindringer;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • være på vei til skolen
  3. Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred;
    • en gate med trafikk begge veier, bare én vei
  4. Eksempel
    • den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
    • ha lang vei til skolen
    • rom, plass for passasje
      • av vei(en)!
      • bane seg vei gjennom folkemengden
  5. Eksempel
    • klesvei, matvei;
    • ad lovlig vei

Faste uttrykk

  • gjøre/lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
  • gå i veien
    være til hinder
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • ikke gå av veien for
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være ein god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • komme til veis ende
    nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • rydde av veien
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • stå i veien for
    hindre (noen) i å komme fram
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei