Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

særprege

verb

Betydning og bruk

skille ut fra andre;

særmerke (, kjennetegne;

jamfør særpreget

Eksempel

det som særpreget henne, var ærlighet og åpenhet

sær-

i sammensetning

Betydning og bruk

som er eller gjelder særskilt;

i ord som særbehandling, særprege og særtrekk