Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ruve 2

verb

Betydning og bruk

være eller virke stor;
rage (1, 1)
Eksempel
- han ruvet godt i den svære pelsen;
- fjellene ruver i bakgrunnen
i overført betydning: være viktig;
ha stor betydning
Eksempel
- verket ruver i litteraturhistorien;
- hun er et menneske som ruver over de fleste

ruve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rúfa

Betydning og bruk

haug, stabel

ruvende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av ruve (

Betydning og bruk

som tar stor plass;

framstående, vektig

Eksempel

et høyt og ruvende bygg;
et ruvende intellekt

kneise

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Betydning og bruk

være rank
Eksempel
- hun kneiste i høysetet
om byggverk, fjell og lignende: rage i været;
ruve
Eksempel
- kirken kneiste oppe på bakken;
- over bygda kneiser høye fjell
- brukt som adjektiv:
  en kneisende fjellkjede

Faste uttrykk

kneise med nakken
være overlegen

trone 2

verb

Opphav

Betydning og bruk

sitte og ruve (høy og bred);

være dominerende plassert

Eksempel

han tronet ved enden av bordet;
fjellet troner over dalen;
restauranten troner øverst på lista over anbefalte spisesteder