Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

rune 2

verb

Opphav

av rune (1

Betydning og bruk

drive med trolldomskunster;
trolle, spå

rune 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rún ‘hemmelighet, rune’

Betydning og bruk

  1. skrifttegn i det eldste germanske alfabetet
    Eksempel
    • riste runer
  2. magisk tegn;
    trolldomstegn

runolog

substantiv hankjønn

Opphav

av rune (1 og -log

Betydning og bruk

person som forsker på runer og runeinnskrifter

runologi

substantiv hankjønn

Opphav

av rune (1 og -logi

Betydning og bruk

vitenskap om runer og runeinnskrifter

runerekke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

alfabet av runer (1
Eksempel
  • den eldre og den yngre runerekken

runeinnskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innskrift med runer (1

riste 2

verb

Opphav

norrønt rísta

Betydning og bruk

skjære i;
risse inn
Eksempel
  • riste runer

ætt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt, beslektet med tallordet åtte

Betydning og bruk

  1. arkaiserende eller i dialekt: himmelretning;
    egentlig om av horisonten
  2. gruppe på åtte runer, dvs. av den eldre runerekken

forske

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

drive forskning;
undersøke vitenskapelig;
granske
Eksempel
  • forske på årsaken til helseplager;
  • forske på stedsnavn;
  • forske i runer