Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

prestevie

verb

Betydning og bruk

vie (1) til prest;
jamfør ordinere (1)
Artikkelside

klerk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klerkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra middelalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opprinnelig ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresi

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: prestevidd person;
    prestemedhjelper som får geistlig opplæring
  2. om eldre forhold: skriver, sekretær hos fyrste
Artikkelside