Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
331 treff

Bokmålsordboka 331 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside

sølvplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nest beste plass i en konkurranse eller lignende;
jamfør sølvmedalje
Artikkelside

seksløper

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk six-shooter

Betydning og bruk

revolver med plass til seks kuler i et roterende magasin
Artikkelside

sekser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer seks (1)
    Eksempel
    • sekseren på laget spilte godt
  2. deltaker som blir nummer seks i en rangordning, konkurranse eller lignende;
    Eksempel
    • bli sekser i hopprennet
  3. beste karakter i ungdomsskolen og den videregående skolen;
    jamfør seks (2)
    Eksempel
    • få en sekser i matematikk
  4. spillkort, side av terning eller lignende med verdien seks;
    resultat som gir seks poeng
    Eksempel
    • skyte to niere og en sekser;
    • slå en sekser
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Betydning og bruk

  1. stor pose eller beholder av strie, plast, papir eller lignende brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk mel;
    • han fylte sekken med pakker
  2. pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med bæremeis og lokk
    Eksempel
    • han tok sekken på ryggen og la i vei;
    • reimene på sekken gnager på skuldrene
  3. mengde som får plass i en sekk (1)
    Eksempel
    • en sekk kaffe
  4. klesplagg som sitter løst på kroppen
    Eksempel
    • denne kjolen er en sekk;
    • hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
  5. uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
    Eksempel
    • alle diagnosene er bare samlet i en sekk
  6. brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikke vite hva en får;
      bli snytt (1)
    • gjøre et dårlig kjøp
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • mørkt som i en sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

vant 2

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av venne

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane (med noe)
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt
  2. Eksempel
    • vante snekkere får arbeid
  3. Eksempel
    • arbeidet gikk sin vante gang;
    • finne sin vante plass

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor
Artikkelside

treer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer tre (2, 1)
Eksempel
  • trekke en treer fra kortbunken;
  • treeren på laget spilte godt;
  • få treere på vitnemålet
Artikkelside

stedsnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

navn på et sted eller en plass
Eksempel
  • de eldste norske stedsnavnene er over 2000 år gamle
Artikkelside

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og salg
Eksempel
  • firmaet hadde egen stand på utstillingen;
  • foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell
Artikkelside
Side 1 av 34