Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjort’, opprinnelig ‘som lukter av spon’

Betydning og bruk

  1. ubehagelig dunst;
    damp fra noe som blir stekt, eller som er varmt eller kokende
    Eksempel
    • osen fra kjøkkenet forpestet hele huset
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. sotaktig røyk fra lampe, lys eller lignende
      • som etterledd i ord som
      • kullos

os 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt óss; trolig samme opprinnelse som latin os ‘munn’

Betydning og bruk

  1. sted der en elv renner ut i vann eller sjø;
  2. sted der en elv renner ut av en innsjø
  3. langt smalt sund

ose

verb

Opphav

av os (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det oser av klærne som tørker
  2. lukte sterkt og vondt;
    Eksempel
    • han oser av brennevin
  3. i overført betydning: bære sterkt preg av;
    være full av;
    Eksempel
    • hun oste av selvgodhet
  4. Eksempel
    • lampa oser

elveos

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

utløp av elv;
jamfør os (2
Eksempel
  • trange sund og elveos kan ha svak is

øse 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av os (2

Betydning og bruk

  1. munning i elv eller bekk;
  2. åpning i dam (1, 2) der vannet kan ledes inn i en renne

utløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å renne vekk;
    mulighet for å renne vekk
    Eksempel
    • skaffe det oppdemte vannet utløp
  2. sted der noe renner ut;
    os, munning
    Eksempel
    • ved utløpet av Glomma
  3. lei ut i åpent farvann
    Eksempel
    • skuta sank midt i utløpet
  4. endepunkt i tid
    Eksempel
    • ved utløpet av fristen
  5. mulighet til å utfolde seg
    Eksempel
    • få utløp for sin energi i givende arbeid

oral

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin os ‘munn’

Betydning og bruk

som gjelder munnen

Faste uttrykk

  • oral språklyd
    språklyd som dannes ved at luftstrømmen bare passerer gjennom munnen

matos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk matlukt;
jamfør os (1, 1)

munning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; jamfør munne

Betydning og bruk

  1. ytterste eller nederste del eller ende, særlig av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av et rør, særlig av løp på skytevåpen
    Eksempel
    • munningen på en revolver

kullos, kølos

substantiv hankjønn

Opphav

av kull (2 og os (1

Betydning og bruk

eldre betegnelse for karbonmonoksid