Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

notorisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin notorius

Betydning og bruk

alminnelig kjent, vitterlig, uomtvistelig
Eksempel
  • han er notorisk udugelig;
  • en notorisk forbryter

notoritet

substantiv hankjønn

Uttale

notorite´t

Opphav

gjennom tysk, fra latin; samme opphav som notorisk

Betydning og bruk

i jus: det at noe er etterprøvbart gjennom tilstrekkelig kunngjøring og dokumentasjon
Eksempel
  • følge reglene for notoritet og kontroll

løgner

substantiv hankjønn

Opphav

av løgn

Betydning og bruk

person som lyver
Eksempel
  • en notorisk løgner

Faste uttrykk

  • gjøre noen til løgner
    beskylde noen for å lyve;
    vise at noen lyver

løgnaktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fare med løgn;
Eksempel
  • notorisk løgnaktighet

hønsetyv, hønsetjuv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller dyr som stjeler høns
Eksempel
  • reven er en notorisk hønsetyv