Bokmålsordboka
notorisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| notorisk | notorisk | notoriske | notoriske |
Opphav
gjennom tysk; fra latin notoriusBetydning og bruk
alminnelig kjent, vitterlig, uomtvistelig
Eksempel
- han er notorisk udugelig;
- en notorisk forbryter