Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

naturalisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

i filosofi: verdensanskuelse som forklarer alle åndelige fenomener ut fra den fysiske naturen og dens lover;
morallære som bygger på de naturlige driftene i mennesket
retning innenfor kunst og litteratur som forsøker å gjengi virkeligheten nøyaktig og uforskjønnet

supranaturalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i filosofi: tro på en overnaturlig, oversanselig virkelighet;

motsatt naturalisme

verisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin verus ‘sann’

Betydning og bruk

kunstretning (særlig i diktning og opera) som legger vinn på virkelighetstro skildring;

jamfør naturalisme