Bokmålsordboka
naturalisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en naturalisme | naturalismen | naturalismer | naturalismene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- i filosofi: verdensanskuelse som forklarer alle åndelige fenomener ut fra den fysiske naturen og dens lover;morallære som bygger på de naturlige driftene i mennesket
- retning innenfor kunst og litteratur som forsøker å gjengi virkeligheten nøyaktig og uforskjønnet