mystikk
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystiskBetydning og bruk
- religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det guddommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon
- noe uforståelig og gåtefullt;hemmelighetsfull stemning
Eksempel
- saken er omgitt av mystikk