Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

monne 1

verb

Opphav

norrønt muna; jamfør monn

Betydning og bruk

  1. gjøre virkning;
    duge, hjelpe, forslå
    Eksempel
    • det er noe som monner;
    • ta i så det monner;
    • det monnet lite
  2. vokse, øke, gå framover
    Eksempel
    • det monner jevnt;
    • arbeidet monnet lite

monne 2

verb

Opphav

norrønt munu

Betydning og bruk

foreldet: ville, skulle, komme til å;
jamfør mon
Eksempel
  • jeg reiser, hva hun enn mon si;
  • jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn monne være

monn

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt munr; beslektet med minne (1 og monne (1

Betydning og bruk

  1. hjelp, virkning, gagn, nytte
    Eksempel
    • se seg monn i noe;
    • gjøre en innsats som det er monn i;
    • det gjør monn
  2. mål, grad, utstrekning
    Eksempel
    • i fullt monn;
    • i hvilken monn stemmer det?
    • i rikt monn
  3. tilvekst, økning

Faste uttrykk

  • alle monner drar
    hvert tilskudd er til hjelp
  • gjøre noe på/for monn
    gjøre noe med vilje
    • de bråker på monn;
    • reduksjonen var for monn
  • ta sitt monn igjen
    ta det forsømte rikelig igjen

modal

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin modalis; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: som uttrykker modus (1)
  2. i musikk: som gjelder kirketoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus

mon

subjunksjon

Uttale

månn

Opphav

opprinnelig av monne (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
  • mon dette går bra?
  • mon hun ikke kommer?

Faste uttrykk

  • mon tro
    brukt for å uttrykke usikkerhet;
    skal tro
    • mon tro hva hun sier når hun får se dette?
    • hva skal vi gjøre nå da, mon tro?

modale hjelpeverb

Betydning og bruk

verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus;

hjelpeverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verb som sammen med infinitiv eller partisipp av et annet verb (hovedverbet) danner sammensatte tider
    Eksempel
    • ‘ha’, ‘bli’, ‘være’ er hjelpeverb i norsk

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus

forslå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • 100 kr forslår ikke;
  • få hjelp som forslår

folle

verb

Betydning og bruk

kaste av seg;
Eksempel
  • folle godt