Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

marki

substantiv hankjønn

Uttale

markiˊ

Opphav

fra fransk ‘markgreve’

Betydning og bruk

(tittel for) adelsmann i romanske land og Storbritannia med rang mellom hertug (1) og greve

markise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

markiˋse

Opphav

fra fransk; jamfør marki

Betydning og bruk

kone eller datter til en marki

markgreve

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av mark (1 med eldre betydning ‘grenseområde’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (tittel for) tysk marki

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Betydning og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen

sadisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter den franske forfatteren marki de Sade, 1740–1814

Betydning og bruk

  1. det å nyte å pine og plage andre
    Eksempel
    • ondskap og sadisme
  2. det å føle seksuell lyst og tilfredsstillelse ved å pine eller ydmyke en annen;
    jamfør masochisme