Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

mannlig

adjektiv

Opphav

norrønt mannligr

Betydning og bruk

som gjelder menn, som er mann;
jamfør kvinnelig
Eksempel
  • mannlig lærer;
  • mannlig avkom;
  • mannlig anatomi

Faste uttrykk

  • mannlig rim
    enstavet rim;
    til forskjell fra kvinnelig rim
  • mannlig utgang
    trykktung sluttstavelse i en verselinje;
    til forskjell fra kvinnelig utgang

sendemann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sendimaðr

Betydning og bruk

  1. diplomatisk utsending;
    ambassadør
    Eksempel
    • han var Norges sendemann i Paris

utgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå ut, forlate
    Eksempel
    • spille til utgangspille idet menigheten forlater kirken etter gudstjenesten;
    • hopperen var skjev i utgangen (fra hoppet);
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
    • i dåpsritualet:
      • herren bevare din inngang og din utgangse inngang
  2. sted der en går ut
    Eksempel
    • flykte mot utgangen
  3. Eksempel
    • ved utgangen av året;
    • mannlig, kvinnelig utgang i verslinjerse mannlig, kvinnelig
  4. i bridge: avsluttet serie med spill
    Eksempel
    • ha utgangha poeng nok til å vinne en omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i et avsnitt

rim 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rím; fra fransk

Betydning og bruk

  1. vers eller strofe med enderim
    Eksempel
    • regler og rim
  2. lydlig overensstemmelse mellom to eller flere ord
  3. Eksempel
    • jeg finner ikke noe rim på ‘ansikt’

Faste uttrykk

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin avunculus ‘morbror’

Betydning og bruk

  1. fars eller mors bror eller svoger
    Eksempel
    • onkel Ole kom innom;
    • hun kjente ikke onklene sine;
    • arve en rik onkel i Amerika
  2. (eldre) mannlig slektning;
    mann som underholder eller leder lek med barn
    Eksempel
    • en populær onkel i barnetimen
  3. brukt som betegnelse for politi
    Eksempel
    • råkjøreren fikk onkel etter seg;
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv

kvinnelig

adjektiv

Opphav

norrønt kvennsligr

Betydning og bruk

som er kvinne eller gjelder kvinner
Eksempel
  • kvinnelige arbeidere;
  • kvinnelige ledere;
  • kvinnelige egenskaper

Faste uttrykk

  • kvinnelig rim
    tostavet rim;
    til forskjell fra mannlig rim
  • kvinnelig utgang
    tostavet rim med trykklett sluttstaving i en verselinje;
    til forskjell fra mannlig utgang

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

virilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mannlig kraft;

værmann

substantiv hankjønn

Opphav

av vær (3

Betydning og bruk

mann som presenterer værvarsel, særlig på tv;
mannlig værmelder;
jamfør værdame