Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

mangle 1

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Betydning og bruk

  1. ikke ha, være uten, savne, trenge
    Eksempel
    • mangle mat;
    • mangle erfaring;
    • mangle retningssans;
    • hun manglet to poeng på å komme inn;
    • vertinnen sørget for at gjestene ikke manglet noe
    • brukt som adjektiv:
      • det skyldes manglende vilje
  2. være borte, ikke finnes, skorte
    Eksempel
    • det mangler tre personer;
    • det mangler en skrue i motoren;
    • det manglet ikke på advarsler
  3. være i veien med;
    Eksempel
    • det mangler henne ingenting

Faste uttrykk

  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge

mangle 2

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, fra lavtysk mangelen, av mange(l) ‘manglestokk’, fra middelalderlatin; av gresk manganon ‘kastemaskin (i krig)'

Betydning og bruk

om eldre forhold: rulle eller presse tøy med mangletre og manglestokk

mangel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. det å være uten noe en trenger;
    Eksempel
    • det er mangel på kvalifisert arbeidskraft;
    • mangel på erfaring;
    • mangelen på respekt;
    • dø av mangel på oksygen;
    • i mangel av hus
  2. Eksempel
    • boka har visse feil og mangler;
    • det er en mangel ved huset at det er så utett

tanksenter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i fotball: storvokst og kraftig midtspiss
Eksempel
  • laget mangler en tanksenter

tannløs, tannlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler tenner
    Eksempel
    • en tannløs kall;
    • babyen hadde et tannløst smil
  2. i overført betydning: som er uten brodd;
    Eksempel
    • et tannløst innlegg i debatten;
    • angrepet var fullstendig tannløst

talentløs, talentlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler eller viser mangel på talent (2, 1)
Eksempel
  • en talentløs komiker;
  • det er helt talentløst

sekundærtrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: trykk (4, 4) på en stavelse som mangler tonegang, men ellers har kjennetegnene for trykk;

selvkritikk, sjølkritikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kritikk (1) som en retter mot seg selv
Eksempel
  • de mangler selvkritikk;
  • vi må ta selvkritikk på at vi leverte for sent

selvbekjennende, sjølbekjennende

adjektiv

Betydning og bruk

som bekjenner egne mangler;
som gir uttrykk for ens indre liv
Eksempel
  • hun skrev mange selvbekjennende brev og dagbøker;
  • Munchs selvbekjennende billedkunst

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Betydning og bruk

  1. som er helt eller delvis uten synsevne
    Eksempel
    • være født blind;
    • være blind på ett øye
  2. i overført betydning: som mangler forståelse (for);
    Eksempel
    • kjærlighet gjør blind;
    • blind tro;
    • blindt hat;
    • blind vold
    • brukt som adverb:
      • hun kastet seg blindt inn i striden
  3. skjult, usynlig
    Eksempel
    • blinde skjær

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    • sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
    • i overført betydning: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • ende blindt
    ikke føre videre; ikke føre fram
  • stirre seg blind på
    være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte