Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

manet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’ og neta ‘nesle’; opprinnelig ‘havnesle’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for frittsvømmende dyr med geléaktig, skålfomet kroppsform;
jamfør stormanet og småmanet

tentakel

substantiv hankjønn

Opphav

nylatin; av latin tentare ‘føle’

Betydning og bruk

føler (1) eller fangarm hos blekkspruter, maneter og andre sjødyr

vrimle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bevege seg eller finnes i store mengder;
Eksempel
  • folk vrimlet inn og ut av butikkene;
  • det vrimlet av maneter i vannet;
  • det vrimler av trykkfeil