Avansert søk

1178 treff

Bokmålsordboka 1178 oppslagsord

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg

lit 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det en kan greie seg med’; jamfør lite (2

Betydning og bruk

det å lite på noe eller noen;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • hun fester lit til forklaringen hans
  • sette sin lit til
    stole på
    • han er mannen de setter sin lit til

lit 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (1

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpen kom i siste liten

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Eksempel
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Eksempel
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Eksempel
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Eksempel
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Eksempel
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Eksempel
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag

støvfnugg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liten og lett partikkel av støv

styrkedråpe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunne styre sin begeistring

Betydning og bruk

like i svært liten grad;
mislike;
Se: styre
Eksempel
  • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
  • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring

støpeskje, støpeskei, støypeskje, støypeskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten skje for materiale som skal støpes

Faste uttrykk

  • være i støpeskjeen
    være under utvikling
    • den eksakte planen er fremdeles i støpeskjeen

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • munnen står ikke
    snakker hele tiden
    • munnen stod ikke på barnet hele kvelden
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

guppy

substantiv hankjønn

Uttale

gupˊpi, gøpˊpi

Opphav

etter navnet til den britiske naturforskeren R. J. Lechmere Guppy (1836–1916)

Betydning og bruk

liten, tropisk ferskvannsfisk der hunnen er grå, mens hannen har mange farger og større halefinne, vanlig som akvariefisk;
Poecilia reticulata
Eksempel
  • ha guppy og gullfisk i akvariet;
  • guppyer formerer seg raskt