Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kuriøs

adjektiv

Opphav

av latin curiosus ‘nysgjerrig’

Betydning og bruk

rar;

merkverdig (1), besynderlig;

Eksempel

et kuriøst påfunn

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

Eksempel

han samler på kuriositeter;
forslaget framstod som en kuriositet;
som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

for kuriositetens skyld
for moro skyld;
som en artig tilleggsopplysning
de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld

kuriosum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

Eksempel

hun har huset fullt av kuriosa;
han nevnte det som et kuriosum;
boka var en blanding av nyttig informasjon og kuriosa