Bokmålsordboka
besynderlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| besynderlig | besynderlig | besynderlige | besynderlige |
Uttale
besynˊderliOpphav
fra lavtysk; av synderligBetydning og bruk
som stikker seg ut;
merkverdig (1), rar, underlig
Eksempel
- det var da en besynderlig oppførsel;
- et besynderlig utseende;
- være kledd på en høyst besynderlig måte