Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kultivert

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av finkultur;
dannet
Eksempel
- en svært kultivert og hyggelig ung mann;
- hun har en kultivert bakgrunn
som er dyrket eller odlet fram;
jamfør kultivere (2)
Eksempel
- kultiverte husdyrraser;
- landskapet er kultivert

kultivere

verb

Opphav

gjennom fransk cultiver, eller middelalderlatin cultivare; se kultur

Betydning og bruk

bearbeide jord eller annen natur for å få avling;
dyrke (1)
Eksempel
- kultivere myra
drive fram planter;
dyrke
Eksempel
- kultivere prydbusker
utvikle og odle fram en planteart eller dyrerase
Eksempel
- kultivere fram nye saueraser
i overført betydning: holde ved like;
pleie (2, 4), dyrke;
forme (2), skape
Eksempel
- kultivere sine kontakter;
- han kultiverte rollen som nerd;
- de prøver å kultivere fram en forståelse mellom folkene

urbanisere

verb

Betydning og bruk

gjøre (mer) urban (1);
gjøre bymessig
Eksempel
- forsøk på å urbanisere bydelen
- brukt som adjektiv:
  urbaniserte strøk;
  urbaniserte miljøer
gjøre (mer) urban (2);
gjøre mer kultivert

urban

adjektiv

Opphav

fra latin, av urbs ‘by’

Betydning og bruk

som gjelder eller er typisk for byer;
bymessig;
motsatt rural
Eksempel
- urban bebyggelse;
- urbane strøk
dannet, veloppdragen, kultivert (1)
Eksempel
- hun bruker en forsonlig, urban form når hun forhandler med motparten
- brukt som adverb:
  uttrykke seg urbant

hetære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, venninne’

Betydning og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten

elevert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av elevere

Betydning og bruk

som ligger på et høyt nivå;

høytliggende, kultivert

Eksempel

en elevert samtale