Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kul 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kule (1

Betydning og bruk

  1. halvrund utvekst;
    klump (særlig på kroppsdel);
    Eksempel
    • få en stor kul i hodet
  2. øverste, kuvne del av unnarennet i en hoppbakke
    Eksempel
    • lande på kulen

kul 2

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

morsom, grei eller interessant
Eksempel
  • en kul film;
  • ha det kult;
  • den kuleste læreren på skolen

kul 3

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende: helt, fullstendig

Faste uttrykk

  • kul umulig
    helt umulig
    • det var kul umulig å få dem til å endre mening

kule 4

verb

Opphav

beslektet med kald og kuling

Betydning og bruk

blåse friskt, særlig om kald vind

kul umulig

Betydning og bruk

helt umulig;
Se: kul
Eksempel
  • det var kul umulig å få dem til å endre mening

raff

adjektiv

Opphav

kortord for raffinert

Betydning og bruk

trendy, kul
Eksempel
  • raffe klær

bule 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

rundaktig oppsvulming;
hevelse;
Eksempel
  • buler i pannen;
  • buler på asfalten;
  • tapetet slo buler

indie 1

adjektiv

Uttale

inˊdi

Betydning og bruk

som er frittstående og ikke knyttet til store kommersielle selskaper
Eksempel
  • en skikkelig kul indie bokhandel

drittkul, dritkul

adjektiv

Betydning og bruk

svært kul (2
Eksempel
  • en drittkul bil;
  • de nye solbrillene dine er drittkule

bunk

substantiv hankjønn

Opphav

av bunke (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • en bunk i hodet;
  • en liten bunk i bildøra