Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

konfit, confit

substantiv hankjønn

Uttale

kånfiˊ

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

kjøtt eller fisk som er konfitert og deretter konservert i sitt eget fett

konfitere, confitere

verb

Opphav

Betydning og bruk

salte og koke kjøtt eller fisk lenge i fett ved lav temperatur

brukt som adjektiv:
- konfitert andelår