Bokmålsordboka
konfitere, confitere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å confitere | confiterer | confiterte | har confitert | confiter! |
| å konfitere | konfiterer | konfiterte | har konfitert | konfiter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| confitert + substantiv | confitert + substantiv | den/det confiterte + substantiv | confiterte + substantiv | confiterende |
| konfitert + substantiv | konfitert + substantiv | den/det konfiterte + substantiv | konfiterte + substantiv | konfiterende |
Opphav
av konfitBetydning og bruk
salte og koke kjøtt eller fisk lenge i fett ved lav temperatur
- brukt som adjektiv:
- konfitert andelår