Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kommandant

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk commander; se kommandere

Betydning og bruk

øverste militære sjef på en festning, i en garnison eller en leir

kommandantskap

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skap

Betydning og bruk

kommandant med stab på en festning eller i en garnison

Eksempel

Kongsvinger kommandantskap